onsdag 27. april 2011

Kildebruk

7. Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor?

8. Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke.

9. Oppsummer hva du nå vet og legg det ut på bloggen. Inkluder en refleksjon omkring kildebruk – hva er viktig, og litt om hvordan det kan være både et problem og en hjelp i skolearbeidet.


Den vanskeligste formen for sitater er nok indirekte sitater. Dette er fordi at med denne metoden, kan man om ikke veldig kritisk ødelegge eller endre meningen med det som var budskapet i den siterte teksten.
Romaner er skjønnliteratur så å bruke de som kilder for noe annen enn i seg selv er litt risikabelt og bør dobbeltsjekkes opp mot en annen type kilde.
Fagbøker er pålitelige kilder som skal kunne stoles på, men ved skepsis er det smart å sjekke mot andre kilder.
Internettet er en meget upålitelig kilde ved feil bruk. Her må kilder sjekkes opp mot andre kilder! Ta eksempel wikipedia som er meget godt brukt i dagens samfunn, denne siden har sin største svakhet og største fordel ved nettopp en ting; at alle kan redigere og skrive.
Kildebruk i skolen er mye brukt, spesielt i forhold til gruppearbeider og prosjekter. Her er det viktig at man på gruppen sjekker de kildene man bruker godt for at man ikke sprer feilinformasjon. Vi er enda meget lett påvirkelige og de fleste av oss også veldig godtroende.
Men det er slettes ikke bare negative ting med kilder vi bruker mye i skolen! Ta internettet som eksempel så har vi så mye informasjon bare et tastetrykk unna, og det til en hver tid. Dette gjør at arbeid som å gå igjennom kilovis med bøker kan søkes igjennom på datamaskinen med en digital kilde.
Uansett negative eller positive sider er kilder noe vi ikke kan leve uten, men med måte!

tirsdag 15. mars 2011

Innestengt i Udyr

Boken ”Innestengt i udyr” er skrevet av Olaug Nilssen, og ble utgitt i 1998. I Innestengt i udyr skildrer forfatteren aktuelle ting i unge menneskers liv, som i dette tilfellet handler om russetid og studentliv. I boken møter vi en usikker jente, og hennes få erfaringer i livet. Personen prøver å leve et hektisk studentliv ved å være selvstendig, men preges samtidig av tvangstanker, hvor blant annet angst, seksualitet og relasjoner til andre mennesker står sentralt.


Boken er til tider meget forvirrende, men god og dyp på samme tid. Det tar ofte lengre perioder før man klarer å trekke sammenhenger, mellom de tilsynelatende tilfeldige momentene i boka. Etter min mening en helt grei dybdepsykologisk bok som viser det komplekse individ i en grei sammenheng i forhold til ungdom.

onsdag 27. oktober 2010

Sværmere

1. Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Vi har en spenningsoppbygning i starten med de forventningene som blir bygd opp i forhold til at presten skal komme. Da kommer telegrafisten i området for å få en god start med presten. Men presten er ikke velstående og dette kommer frem når telegrafisten skal spørre om startkapital til limet sitt.
Så skjer det en vending i den snille og vennlige stemningen i boka når det skjer et innbrudd hos Mack, den velstående limfabrikkeieren. Her går det rykter ute om at det er Mack selv som har begått innbruddet. I midlertidig så er det en rekke småhendelser som er med på å bygge opp stemningen mot et klimaks; Fredrik har satt sine øyne på Olga og det går andre rykter om at Else skal gifte seg med sin etterlengtede kaptein Henriksen. Presten er heller ikke fornøyd med sin medhjelper Levion og ansetter den døve Enok.
Telegrafisten ser i sin fortvilelse ingen andre utveier enn å melde seg som tyven og søke tilflukt med pengene han får fra dette. Det blir avslørt at Enok er tyven. Telegrafisten kommer tilslutt tilbake igjen etter at han har fått et telegram. I dette står det at han kan bli rik for oppfinnelsen sin. Han blir så enig med Mack om å inngå en avtale. Men telegrafisten stikker tilslutt av med jenta han alltid har beundret, Elise.

2. Presenter hovudpersonane i Sværmere:

  • Ove Rolandsen er telegrafist og sværmer rundt mange kvinner. Han ønsker å gifte seg med Macks datter Elise som avviser ham. Rolandsen finner opp et nytt og bedre fiskelim, som han ikke har økonomi til å begynne å produsere. Etter Tyveriet hos Mack og prestens manglende mulighet til å låne ham penger, påstår Roland at han er skyldig sånn at han skal få startkapital til sin nye fabrikk. Til slutt får han startkapital og tar med Mack som samarbeidspartner for å slippe å bli satt i fengsel for tyveriet.
  • Handelsmannen Mack er også nessekongen og har en datter som heter Elise og sønnen Fredrik. Han er bygdas store mann og kontrollerer virksomhetene og fiskelimsfabrikken.
  • · Elise Mack avviste Rolanandsen frieri, men han vil ikkje gi opp. En annen beiler hun har er Henriksen på kystbåten, som det ryktes at hun skal gifte seg med. Når Elises og Henriksens forlovelse blir offentliggjort velger hun heller å forlate festen og rømme med Rolandsen.
  • Folket tror at Presten har mye penger som han gjerne gir bort, men det er et feil inntrykk som skyldes at prestefrua er vant til det og vil at folk skal tro det. Han har derfor ikke mulighet til å låne penger til Roland som startekapital til fabrikken hans.
  • · Prestefrua forsøker å gi et inntrykk av at presten har mye penger, noe som ikke stemmer.
  • · Enok ble etterfølgeren til Levion som hjelperen til presten. Han har konstant øreverk, så han går med et bind rundt hodet. Etter hvert kommer det fram at han er den riktige skyldige etter tyveriet hos Mack.
  • · Marie van Loos er husjomfruen til Rolandsen, men forlater ham når det viser seg at han er skyldig i tyveriet hos Mack. Hun ville ikke at han skulle ta farvel eller skrive til henne, men allikevel sier hun når hun skal dra og hvor hun skal bo, sånn at han får ta farvel og kan skrive til henne. Hun reiser tilbake til faren sin i Bergen med postbåten
  • · Klokkerdottera Olga er vakker og sunn, men kommer fra en fattig familie. Hun har sjarmert både Rolandsen og Fredrik Mack, men hun avviser Roland, mens hun innrømmer at hun er forelsket i Mack.

3. Kva er det mest sentrale i romanen?

Befolkningen på det lille stedet. Hvordan de er og hvordan de er i forhold til hverandre.

tirsdag 19. oktober 2010

Den norske språkutviklinga på 1800-tallet

1. Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

På 1800-tallet var tankjen om at språk var det viktigaste og mest underforståtte i ei nasjon sia kjenneteikn. Dette var av ideologien som etter kvart fekk namnet nasjonalromantikken. Nasjonar vil sjå på sine røter. Tankjen om at det var folket som var ei nasjon og ikkje eliten.

2. Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Etter 1814 var det behov for nasjonal kjensle etter splittelsen. Romantiske tankjar som det å gå tilbake til naturen fungerte også på det litterære nivået, kor det då var å gå tilbake til dei språklege røtene våre.

3. Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

Dei første som debaterte språksituasjonen i Noreg var Wergeland; som ville gjere det danske språket norskt og Munch; som ville ha eit nytt norsk språk som baserte seg på Norrønt. Asbjørnsen og Moe var tilhengarar av Wergelands måte, fordi dei skrive ting på norske dialektar. Landstad og Crøger støttet Munch på den måten at dei hadde alt på norsk og det på ein måte som var tilnærma lik norrønt, var eit tilnærma perfekt bygdemål.

4. Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Dei basterte seg på å “fordanske” dei norske eventyra før dei verte norsk folkelege. Til tross for dette brukte dei norske ord i kursiv der dansken ikkje strakk til. Desse eventyra var viden kjent og dermed også mange som las dette fordanskede norske språket.

5. Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.


Knud Knudsen (1812-1895) var med på å lage sitt eige skriftspråk, forskjellig frå dansk. Han kjem frå bondestanden noko som er i motsettning til alle dei eg har omtalt til nå. Han ville reformere dansken til eit norsk språk.
Asbjørnsen og Moe, Wergeland og Bjørnson. “Disse to Veje til et virkelig norsk Sprog er forresten kun forskjellige hvad Udgangspunkt og den første Strækning angår; siden løber de udentvivl sammen.”

6. Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.


Ivar Aasen (1813-1896) var også ein frå bondetampen. Han ville realisere draumen om eit eige norsk skriftspråk. Hans mål var ikkje å basere det på eit, men å samla alle slik at dei då alle hadde eit grunnleggjande utgangspunkt for dette språket. Aasmund O. Vinje og Arne Garborg.
“Det er ikkje min Hensigt at fremhæve norgen enkelt af vore Dialektar; nei ingen saadan bør være Hovedsprog, men dette skulde være en Sammenligning af, et Grundlag for dem alle.”

7. Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Han mente at ein skulle gå forsiktig fram når det gjaldt språkskifte. Ikkje sånn som Aasen som ville forandre det så fort og brått.

8. Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

Dei skulle minske avstanden mellom dei skandinaviske språka. Knud Knudsen og Ibsen deltok. Resulterte i at “aa” gjekk til “å”.

9. Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Landsmålet og “det allminnerlige Borgersprog” (den fornorskede dansken) skulle vere likestilte i skulen og i offentleg administrasjon.

10. I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

Hovedgrunninga var nok at når elevane lærte å snakke “dansk” i skulen var ikkje dette veldig nasjonsframmande. Og dessutan gjorde det lettare for elevane å forstå og lære i skulen.


Kjelder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_(1830%E2%80%931900)
http://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen

tirsdag 12. oktober 2010

Modernisme og Nyromantikk

Oppgave 1.

Særtrekkene som kom frem i den modernistiske litterærepoke er; brudd med det tradisjonelle, ekspermentering, krav om å skape noe helt nytt, fremmedfølelsen og fremtidsplanene.

Oppgave 2.


Bakgrunnen for at forfattere og kunstnere bryter med tradisjonelle form fordi på denne tiden så de på samfunnsutviklingen med skepsis, pessimisme og angst. For dem følte de seg fremmed i et samfunn som de følte var kald og kaotisk.


Knut Hamsun regnes som en av de 20. århundrets mest innflytelsesrike litterære personer, og står for mange som presonen bak opphavet til den moderne roman. Gjennom sin 70 år lange karriere skrev Hamsun (1859-1952) romaner, diktsamlinger, noveller, skuespill, reisekildringer, essayes og debattartikler. Han er mest kjent som mannen bak Sult (1890). For Markens grøder (1917) ble han belønnet med Nobelprisen i 1920.

Bakgrunnen for at Hamsun fikk betegnelsen nyromantiker er at Knut Hamsun skrev om følelsene sine og det indre mennesket fanget i et moderne samfunn. Han skrev psykologiske romaner med jeg- form, som er fulle av følelser og sinnstemninger. Hamsun skildrer kjærlighet og natur på en usedvanlig vakker måte. Vi omtaler ofte Knut Hamsun som nyromantikkens store forfatter. Eksempler på dette er ”Pan” som nesten er en stor skildring av den nordlandske natur, og ”Victoria” som er en kjærlighetsroman. Hamsuns mesterverk er ”Sult” som er en bok full av følelser og sinnstemninger.


Romanen Sult er skrevet i jeg-form, og handler om en mann som prøver å livnære seg som forfatter i Kristiania. Han lever på sultegrensen, men prøver konstant å holde verdigheten oppe. Hver gang noe holder på å gå galt for han, og han er sikker på at hans skal dø av sult eller bli gal, er det noe som redder han. Boken handler om hovedpersonens refleksjoner, stemningsliv, fantasier og uforutsette innfall.

I romanen Sult uttrykker hovedpersonen skepsis og angst. Romanen virker kald og dyster. Modernisme legger vekt på menneskenes evne til å forandre eller forbedre sine omgivelser. Hovedpersonen i romanen sulter konstant, noe som gjør at han innbiller seg hendelser som ikke har skjedd. Et eksempel på dette er episoden hvor han møter en dame på gaten, som han sier har mistet en bok, når dette ikke er tilfellet.

tirsdag 28. september 2010

Film vs bok?

I scenen fra Trainspotting blir det brukt virkemiddeler som frampek som er missvisende og viser seg å ikke har noen direkte sammenheng med det som kommer til å skje, men det blir også brukt tradisjonelle frampek som viser til noe som kommer til å skjer; ambulansen som dukker opp. Andre virkemiddler som har blitt brukt er blant annet musikken som spiller til scenen, hvordan den framhever bissarheten i det som forespiller seg.

Denne scenen som eksempel kan vi ta for oss hvordan en fortelling kan bli framstilt på film. I motsettning til hvordan en slik scene ville blitt framstilt i skjønnlitteraturen kan en på film få mye mer fram med hvert bilde. Som én sier; et bilde sier mer enn tusen ord. Og det er dette som er hovedforskjellen med fortellinger på film og i skjønnlitteraturen. På film får vi disse bildene direkte og vi trenger ikke tenke så veldig mye rundt det. På den skjønnlitterære siden så kan vi si at det er forfatterens oppgave å prosjektere et bilde mot oss, men opp til oss hvordan vi da "justerer" fokuset på linsen slikt at bildet blir tydelig for oss. Hver type forteller framstilling har sine positive og negative sider, blant annet så kan man si at én vil kunne leve seg mye mer inn i en skjønnlitterær tekst fordi man da egentlig gjør den til ens egen. Mens i filmens verden vil ting som følelser ville kunne være prosjektert og fokusert mye bedre opp mot mottakeren, nettopp fordi har får vi både bildet og også lyd direkte inn på oss.

På en annen side så er man ikke jo "nødt" til å følge med på en film, i en bok blir dette mer komplisert med tanke på at man ikke kan "lukke" øynene her og alikevel få med seg nesten alt. Så på denne måten er det lettere å skjerme seg for følelsene man kan få fra film enn hva man kan med de følelsene fra en skjønnlitterærtekst.

tirsdag 7. september 2010

Moderne og antimoderne tanker i romantikken

Jean-Jeaques Rousseau har blitt stående som en av de mest banebrytende tenkerne som dro i gang det moderne prosjektet. Vi tilegner gjerne Rousseau det modernistiske sitatet "tilbake til naturen", og i dette legges en sterk kritikk til det samfunnet som var vokst fram mot 1700-tallet; vi kan nesten kalle det materialistisk; atskilt fra naturen, fra "det ekte", og et menneske var ikke lenger et menneske slik naturen har skapt det, men et hemmet produkt av samfunnets institusjonelle regler. I "Émile" greier Rousseau ut om hvordan han mente sosialisering og oppdragelse burde fungere, og blant annet mente han at barn burde lære av erfaringer, ikke nøysom indoktrinering av fakta ribbet for opphøyelse av fornuft. Det er nesten som Jostein Gaarder har skrevet; at et barn er det viseste vesen da det nysgjerrig selv utforsker og stiller spørsmål ved alt, noe som jo kan drive stressede foreldre til vanvidd, men som er så veldig verdifullt. Når så samfunnet gjennomsyrer barnets lyst etter egen søken på svar i sosialiseringsprosessen, forkastes etter hvert spørsmålene, og fakta blir tatt for gitt. Samtidig slutter barnet å glede seg og forundre seg over verden, og innlemmes i det triste samfunnslivet. Rousseau mente at ondskap skyldtes samfunnsutviklingen, og lengtet tilbake til naturen, til impulsene, til følelsene.

Rousseau blir gjerne kalt en forløper til romantikken, blant hans typiske romantiske tanker er nettopp hans søken til vårt opphav, en brytning med samfunnslivet. Blant annet hetset han eiendomsretten og samfunnets hierarkiske oppbygning. Almenviljen burde bestemme, mente han, og hensyn til individet burde på ingen måte overstyre denne. Romantikken kom som en reaksjon på den ekstremt fornuftstyrte opplysningstiden, og på noen måter kan den kalles litt antimoderne. Et av trekkene ved det moderne prosjektet er troen på framskrittet; at forandring var bra. I romantikken ville man derimot tilbake til det opprinnelige, tilbake i tiden før samfunnets forråtnelse.


Innenfor romantikken, er Wergeland en kjær skikkelse med nasjonalromantiske tanker som ikke stagget hans tanker om likeverd og religionsfrihet. Dikteren var kjent for hans "folkeopplysning" - blant annet i utgivelsene av tidsskriftet "For Arbeiderklassen". Her finner vi blant annet Dovenskab i Regnveir, der Wergeland skildrer møtet mellom ulike "klasser", og hedrer den flittige arbeider som dog ikke er opplyst nok til å virkelig kunne fryde seg over livet i sin helhet. Hva det moderne prosjekt angår, hadde Wergeland virkelig troen på opplysning og på det frie mennesket, så selv om romantiske tanker ikke synonomiseres med det moderne prosjekt og dets fornuft, hadde Wergeland flere modernistiske tanker