Film vs bok?

I scenen fra Trainspotting blir det brukt virkemiddeler som frampek som er missvisende og viser seg å ikke har noen direkte sammenheng med det som kommer til å skje, men det blir også brukt tradisjonelle frampek som viser til noe som kommer til å skjer; ambulansen som dukker opp. Andre virkemiddler som har blitt brukt er blant annet musikken som spiller til scenen, hvordan den framhever bissarheten i det som forespiller seg.

Denne scenen som eksempel kan vi ta for oss hvordan en fortelling kan bli framstilt på film. I motsettning til hvordan en slik scene ville blitt framstilt i skjønnlitteraturen kan en på film få mye mer fram med hvert bilde. Som én sier; et bilde sier mer enn tusen ord. Og det er dette som er hovedforskjellen med fortellinger på film og i skjønnlitteraturen. På film får vi disse bildene direkte og vi trenger ikke tenke så veldig mye rundt det. På den skjønnlitterære siden så kan vi si at det er forfatterens oppgave å prosjektere et bilde mot oss, men opp til oss hvordan vi da "justerer" fokuset på linsen slikt at bildet blir tydelig for oss. Hver type forteller framstilling har sine positive og negative sider, blant annet så kan man si at én vil kunne leve seg mye mer inn i en skjønnlitterær tekst fordi man da egentlig gjør den til ens egen. Mens i filmens verden vil ting som følelser ville kunne være prosjektert og fokusert mye bedre opp mot mottakeren, nettopp fordi har får vi både bildet og også lyd direkte inn på oss.

På en annen side så er man ikke jo "nødt" til å følge med på en film, i en bok blir dette mer komplisert med tanke på at man ikke kan "lukke" øynene her og alikevel få med seg nesten alt. Så på denne måten er det lettere å skjerme seg for følelsene man kan få fra film enn hva man kan med de følelsene fra en skjønnlitterærtekst.